Rettsområder:

Barnevern

Den norske barnevernstjenesten er regulert av barnevernloven (bvl.) av 1992. Formålet med loven følger av § 1-1: Å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Loven har videre som formål å sikre at alle barn og unge under 18 år har trygge oppvekstsvilkår. Norge har også undertegnet FNs barnekonvensjon som beskytter barns rettigheter. Denne vil få betydning ved bruk av barnevernloven.

Barnets beste

Barnets beste er et grunnvilkår i barnevernloven og kommer blant annet til uttrykk i lovens § 4-1.
Hva som er barnets beste er en kompleks vurdering der mange momenter spiller inn. Det skal etter § 4-1 legges særlig vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt, samt kontinuitet i omsorgen. I hver konkrete sak må hva som er barnets beste avgjøres ut fra faglig skjønn.

I barnekonvensjonens artikkel 3 heter det: "Alle tiltak for barn skal være til barnets beste. Barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en representant, i saker som angår det." I tilknytning til dette er det gitt følgende presiseringer:

  1. Ved alle handlinger som vedrører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gagner barnet best.
  2. Partene påtar seg å sikre barnet det vern og den omsorgen som er nødvendig for hans eller hennes trivsel, i det hensyn tas til rettighetene og forpliktelsene til hans eller hennes foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som ifølge loven er ansvarlige for ham eller henne, og skal treffe alle nødvendige lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål.
  3. Partene skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen for eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt av kompetent myndighet, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn.

Fylkesnemnda

Fylkesnemnda har som oppgave å fatte vedtak etter lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Disse vedtakene dreier seg bl.a. om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar med eventuelt samtykke til adopsjon. Videre fatter fylkesnemnda vedtak om tiltak for barn med atferdsvansker.

Fylkesnemndas vedtak kan bare overprøves av domstolene.

Barnevernstjenesten

Barneverntjenesten har ansvar for å sette i verk fylkesnemndas vedtak. Tjenesten skal også oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem. Samtidig skal barneverntjenesten nøye følge utviklingen til de barn det er truffet omsorgsovertakelse for, og likeledes utviklingen til deres foreldre. Barnevernstjenesten kan beslutte å iverksette hjelpetiltak mot en familie om de finner behov for dette.

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.

Omsorg for- og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter.

Barnevernmyndighetenes ansvar og arbeidsoppgaver er regulert i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Staten ved Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet har et generelt overordnet ansvar for barnevernet, mens forvaltningen av barnevernet i hovedsak er lagt til den kommunale barneverntjenesten og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Undersøkelser

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det er grunnlag for å sette i verk tiltak etter barnevernloven er barnevernet pliktige til å sette i verk en undersøkelse. Slik grunn vil barnevernstjenesten typisk få som følge av innkommet bekymringsmelding. Barnevernstjenesten har rett til å komme hjem til den familien saken gjelder, og få snakke med barna i enerom.

Undersøkelse kan få tre utfall. Saken kan henlegges, det kan vedtas å sette inn hjelpetiltak eller det kan i ytterste konsekvens fremmes krav om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda. Slike undersøkelser kan klart virke krenkende og støtende på de foreldrene den er rettet mot. Barnevernstjenesten har plikt til å ikke spre kunnskap om at undersøkelse blir foretatt, og skal gjennomføre den så skånsomt forholdene tillater. Det er ikke mulighet til å klage over selve undersøkelsen. Det kan man derimot når det blir truffet vedtak om hjelpetiltak eller omsorgsovertakelse.

Hjelpetiltak

Etter barnevernloven § 4-4 kan barnevernstjenesten sette i verk en rekke tiltak for å hjelpe en familie å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter. Dette kan for eksempel være å oppnevne en støttekontakt, besøkshjem, barnehageplass, avlastningshjem eller lignende.

For barn med alvorlige atferdsvansker, eller som er i ferd med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker kan fylkesnemnda gi foreldrene pålegg om å gjennomføre hjelpetiltak. Dette betyr at tiltakene kan gjennomføres uten barnets eller foreldrenes samtykke.

Vedtak om slike tiltak kan påklages til Fylkesmannen.

Midlertidig akuttvedtak

Dersom et barn er uten omsorg som følge av sykdom hos foreldrene eller andre grunner, skal barnevernstjenesten umiddelbart sette i verk nødvendige tiltak. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje.

Akuttvedtak kan påklage et akuttvedtak til fylkesnemnda etter § 7-23.

Omsorgsovertakelse

Fylkesnemnda kan i de mest alvorlige sakene fatte vedtak om å overta omsorgen for et barn.

Av barnevernloven § 4-12 følger det at slikt vedtak kan treffes i følgende tilfeller:

Omsorgsovertakelse er blant de mest inngripende vedtak som fylkesnemnda kan fatte.

Når vedtak om omsorgsovertagelse er fattet går omsorgen for barnet over til barneverntjenesten etter § 4-18. Fosterforeldrene eller de ansvarlige på den institusjonen barnet bor skal utøve den daglige omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten.

Tvungen plassering

Når barnet lider, eller er i fare for å utvikle alvorlige atferdsvansker og utfordringene ikke kan løsest ved hjelpetiltak kan barnevernstjenesten formidle plass i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter.

Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse skal barnet plasseres i fosterhjem eller institusjon etter § 4-13.

Fratakelse av foreldreansvar - adopsjon

Har fylkesnemnda fattet vedtak om omsorgsovertagelse kan den i kraft av § 4-20 også beslutte å frata foreldrene foreldreansvaret i sin helhet.

Når vedtakelse av å frata foreldreansvaret er gjort kan fylkesnemnda gi samtykke til adopsjon på vegne av foreldrene dersom

  1. det må regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet og
  2. adopsjon vil være til barnets beste og
  3. adoptivsøkerne har vært fosterforeldre for barnet og har vist seg skikket til å oppdra det som sitt eget og
  4. vilkårene for å innvilge adopsjon etter adopsjonsloven er til stede.

Vilkårene er kumulative, som betyr at alle vilkårene i a) til d) må være innfridd for at samtykke til adopsjon skal kunne gis.

Rett til samvær etter omsorgsovertakelse

Barn og foreldre har en gjensidig rett til samvær selv om omsorgen er overtatt av barnevernstjenesten. Når vedtak fattes av fylkesnemnda skal det også omfanget av samværsretten vurderes. I saker der barnet kan lide overlast ved samvær med foreldrene kan det besluttes at det ikke skal finne sted. Videre kan det besluttes at foreldrene ikke får vite hvor barnet oppholder seg. I enkelte tilfeller kan også andre som har hatt omsorg for barnet før omsorgsovertagelsen, samt slektninger kreve å få avgjort om de har rett på samvær.

Besøkskontakt etter adopsjon

Fylkesnemnda skal på begjæring fra foreldrene vurdere om det er til det beste for barnet å ha noe kontakt med sine biologiske foreldre etter adopsjonen. Slik kontakt vil være begrenset, og fylkesnemnda treffer avgjørelsen om dette omfanget.

Følger ikke de biologiske foreldrene opp samværet eller barnet motsetter seg samvær, kan vedtak om slik kontakt prøves på nytt og eventuelt avvikles.

Tilbakeføring av barn til foreldre

Etter § 4-21 skal fylkesnemnda oppheve vedtak om omsorgsovertakelse når foreldrene kan gi forsvarlig omsorg. Dette gjelder ikke når det er blitt foretatt adopsjon. Videre vil tilbakeføring ikke finne sted når det vil føre til alvorlige problemer for barnet.

Rettslig prøving av barnevernsvedtak

Fylkesnemnda sitt vedtak kan overprøves av tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Det er kommunen som er part i saken. Fristen for å reise søksmål er to måneder etter man fikk melding om vedtaket.

Om oss | Vilkår/forbehold | Kontakt