Rettsområder:

Erstatning for personskade

Har man pådratt seg en personskade vil man i mange situasjoner ha krav på erstatning. Dette kan for eksempel være tilfelle ved trafikkulykker, voldsutøvelse eller skade man pådrar seg på arbeidsplassen.

Vilkår for erstatning

For at man skal ha krav på erstatning for en skade må det foreligge et ansvarsgrunnlag, adekvat årsakssammenheng og skaden må ha ført til et økonomisk tap. Fra vilkåret om økonomisk tap gjøres det unntak for oppreisning og menerstatning. Foreligger de nevnte vilkår vil man etter skadeerstatningsloven kapittel 3 ha krav på erstatning. Videre foreligger en rekke spesielle former for erstatning.

Ansvarsgrunnlag

Ansvarsgrunnlaget knytter en bestemt juridisk person (privatperson eller bedrift) til skaden. De viktigste ansvarsgrunnlagene i norsk rett er skyld og uaktsomhet. Både ved skyld og uaktsomhet er skaden forårsaket av at skadevolderen har opptrådt på en klanderverdig måte. Skyld og uaktsomhet er subjektive ansvarsgrunnlag.

I noen tilfeller kan man bli erstatningsansvarlig uten å ha utvist skyld eller uaktsomhet, for eksempel som arbeidsgiver eller som ansvarlig for virksomheter som forårsaker skade. Dette kalles objektivt ansvarsgrunnlag.

Adekvat årsakssammenheng

For å få tilkjent erstatning må det foreligge adekvat årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handlingen og den skaden som har inntrådt. At årsakssammenhengen må være adekvat betyr at skaden må være en tilstrekkelig nær følge av handlingen.

For at det skal foreligge årsakssammenheng mellom en handling og en skade må handlingen være en nødvendig betingelse for at skaden har oppstått. Videre må det være tilstrekkelig nærhet i tid og sted for at årsakssammenhengen skal være adekvat.

Økonomisk tap

For at det skal ytes erstatning må skaden som hovedregel ført til et tap som kan måles i penger. Dette er begrunnet i at man ikke skal kunne tjene på å bli påført skader. Det foreligger imidlertid et unntak for oppreisning og menerstatning, som kan tilkjennes for tort og svie. Oppreisning vil typisk være aktuelt der man har blitt krenket ved påføring av skaden, for eksempel ved voldtekt. Menerstatning vil være aktuelt der skaden påfører et varig mén, for eksempel om skaden fører til langvarige smerter eller et skjemmende arr i ansiktet.

Yrkesskade og yrkessykdom

Ved ulykke i forbindelse med arbeid vil man ofte ha krav på yrkesskadeerstatning for tapet man blir påført. Alle arbeidsgivere plikter å tegne yrkesskadeforsikring for å sikre sine ansatte.

Som arbeidsulykke regnes etter folketrygdloven § 13-3 en plutselig eller uventet ytre hendelse som man blir utsatt for under utførelse av arbeid. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.

Ved en alvorlig yrkesskade kan man bli sykemeldt for en lengre periode. Dersom skadene er store og man ikke klarer å komme tilbake i arbeid, må man etter en tid søke uførepensjon fra NAV. Det som skal dekkes som yrkesskadeerstatning er da differansen mellom det man får i trygdeutbetalinger og det man ville fått om man fortsatt var aktiv i arbeidslivet. Videre skal man få erstatning for andre merutgifter man får grunnet skaden. I tilfeller der skadene er varige kan man også ha krav på menerstatning.

Trafikkskade

Dersom man blir skadet i en trafikkulykke vil man ofte ha krav på trafikkskadeerstatning. I Norge har alle eiere av motorkjøretøyer forsikringsplikt. Ved skader man pådrar seg i trafikken kan man derfor kreve erstatning direkte fra forsikringsselskapet.

Det som skal erstattes er for det første det økonomiske tap som er pådratt, typisk tapt inntekt og tap i fremtidig inntekt. Videre kan også andre utgifter, som for eksempel merutgifter til lege og advokat dekkes. Dersom man har pådratt seg langvarige skader kan det bli aktuelt med menerstatning, samt oppreisning dersom sjåføren handlet grovt uaktsom.

Voldsoffer

Dersom du har blitt utsatt for mishandling, vold, frihetsberøvelse eller lignende kan du ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).

Man kan som voldsoffer søke erstatning for økonomisk tap man er påført, samt menerstatning og oppreisning. Oppreisning kan man få tilkjent om man er utsatt for en krenkelse ved påføringen av skaden. Dette vil for eksempel være tilfelle ved en voldtekt.

For å kunne få erstatning fra KFV er det et vilkår at forholdet er politianmeldt.

Pasientskade

Dersom man har blitt skadet i helsevesenet som følge av feilbehandling eller lignende, vil man som regel ha krav på erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Vilkår for denne erstatningen er at skaden skyldes behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. En skade kan være både forbigående og varig. Dersom skaden skyldes den sykdommen du ble behandlet for, har du ikke krav på erstatning.

Forsørgertap

Ved tap av forsørger kan man ha rett på erstatning etter folketrygdloven, skadeerstatningsloven og i enkelte tilfelle yrkesskadeerstatningsloven.

Etter folketrygdloven kapittel 17 har gjenlevende ektefelle rett til ytelser ved forsørgertap.

Ved dødsfall som skyldes en yrkesskade yter folketrygdloven etterlattepensjon etter særskilte regler, jf. folketrygdloven §§ 17-12 og 18-11. Yrkesskadeforsikringen skal også gi erstatning til dem som arbeidstakeren helt eller delvis forsørget.

Av skadeerstatningsloven § 3-4 følger det at forsørgertapet skal erstattes. Dette tapet skal etter rettspraksis erstattes fullt ut, slik at den forsørgede kan opprettholde tilvant levestandard så langt denne er et resultat av avdødes innsats.

Om oss | Vilkår/forbehold | Kontakt