Rettsområder:

Fri rettshjelp

Fri rettshjelp betyr at staten yter bidrag for å dekke, helt eller delvis, utgifter knyttet til en rettslig tvist. Dette kan for eksempel være utgifter til advokat eller saksomkostninger. Hvem som har rett på fri rettshjelp og i hvilke situasjoner er regulert i rettshjelploven (rhjl.) fra 1980. Formålet med loven er etter § 1 å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.

Fri rettshjelp kan etter loven gis som:

Hvem kan få rettshjelp?

Etter rhjl. § 4 ytes rettshjelp til fysiske personer, men kan også gis ideelle sammenslutninger når særlige grunner foreligger.

Rettshjelp ytes i noen saker uten behovsprøving, som betyr at alle har rett på dette, uavhengig av inntekt og formue. Når rettshjelpen er behovsprøvd, betyr det at man må ligge under en bestemt inntekts- og formuesgrense for å ha tilgang til fri rettshjelp. For 2012 er de økonomiske grensene 246.000 for enslige og 369.000 for ektefeller eller andre med felles økonomi. Videre må man ha formue på under 100.000.

Rettshjelploven har etter § 5 en subsidiær karakter, noe som betyr at man først må undersøke om man kan få dekket rettshjelp på andre måter. Dette vil typisk være ved oppnevning av bistandsadvokat eller forsvarsadvokat i straffesak, gjennom privat rettshjelpsforsikring (for eksempel knyttet til en innboforsikring) eller at man får dekket saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36.

Egenandel

Når det ytes fritt rettsråd og fri sakførsel (ikke fritak fra rettsgebyr)skal det etter § 9 i utgangspunktet kreves en egenandel. For fritt rettsråd tilsvarer denne den offentlige salærsatsen, som for 2012 er satt til 925 kroner. For fri sakførsel er egenandelen 25 %, men den skal likevel ikke overstige fem ganger salærsatsen, altså 4625 kroner. Personer som tjener mindre enn 100.000 kroner i året betaler ikke egenandel.

Fri sakførsel

Fri sakførsel betyr at man får helt eller delvis dekket utgifter til advokat i rettsprosess, samt ulike behandlingsutgifter. Etter § 15 er fri sakførsel rettshjelp i sivil saker for alminnelige domstoler, særdomstolene og forvaltningssaker. Med sivile saker mener man alle saker som ikke er straffesaker.

Av rettshjelploven kapittel tre følger det at fri sakførsel uten behovsprøving ytes i saker om

For vernepliktige og personer som har inntekt og formue under bestemte grenser kan det også innvilges fri sakførsel i saker om

Dersom man innfrir det økonomiske vilkåret kan man også i andre saker som er av vesentlig betydning for søker eller berører denne i særlig grad få rettshjelp fra staten.

Fritt rettsråd

Fritt rettsråd er støtte til juridisk bistand utenfor rettergang og er regulert i rettshjelploven kapittel to.

Fritt rettsråd innvilges uten behovsprøving i saker om

For personer som har inntekt og formue under bestemte grenser kan det også innvilges fritt rettsråd i saker om

Fritak fra rettsgebyr

Fritak fra rettsgebyr betyr at man slipper å betale behandlingsgebyrer og andre sideutgifter ved behandling for en domstol. Fritak for rettsgebyr kan innvilges som en del av fri sakførsel, eller som en selvstendig bistand.

Om oss | Vilkår/forbehold | Kontakt