Rettsområder:

Skifte etter samlivsbrudd

Formuesdeling ved skilsmisse

Når et ekteskap tar slutt må økonomien mellom partene gjøres opp. Ofte vil en skilsmisse ha vidtrekkende økonomiske følger for ektefellene, ettersom to husholdninger er dyrere enn en.

Av ekteskapsloven (el.) av 1991 følger det regler om hvordan oppgjøret mellom partene skal gjøres. Ekteparet står imidlertid fritt til å gjøre det på andre måter når begge er enige.

Ektepakt

Mange ektefeller inngår ektepakter under ekteskapet som regulerer det økonomiske forholdet mellom dem. Ektepakter vil etter ekteskapsloven § 56 gå fremfor ekteskapslovens fravikelige regler.

En ektepakt må innfri bestemte formkrav for å være gyldig. Disse finner vi i ekteskapsloven § 54. For at en ektepakt skal være gyldig må den være:

  1. Skriftlig
  2. Inngått i nærvær av to vitner som er ved full sans og samling
  3. Signert av ektefellene og vitnene

Er ektepakten utelukkende til fordel for den ene ektefellen trenger denne ikke medvirke til opprettelsen av ektepakten.

Deling av formuen

Hovedregelen når det kommer til deling av ektefellenes formuer følger av ekteskapsloven § 58: Ektefellens samlede formuer skal i utgangspunktet deles likt. Dette forutsetter at midlene er i felleseie. Har ektefellene inngått ektepakt om fullstendig særeie er det derimot ingenting som skal deles. Mellom tilfellene der alt eller ingenting skal deles kommer det som er det mest typiske: Noe skal dels, noe er i særeie, og noe kan holdes utenfor ved skjevdeling.

Felleseie

Felleseie er ekteskapslovens hovedregel, og betyr at alt som erverves under ekteskapet skal deles likt ved samlivsbrudd. Etter ekteskapsloven er alt som blir ervervet under ekteskapet i felleseie med mindre noe annet er avtalt ved ektepakt.

Særeie

Når en gjenstand eller eiendom er i den ene ektefelles særeie skal formuesverdien ikke dels ved samlivsbrudd. Særeie må avtales særskilt ved ektepakt etter ekteskapsloven § 42. Ektefellene kan avtale at særeie ikke skal gjelde ved den ene ektefellens død, bare ved en eventuell skilsmisse. En slik avtale vil gi den gjenlevende ektefellen fordeler ved deling av arven med avdødes arvinger.

Skjevdeling

Av ekteskapsloven § 59 følger det at verdien av formue som kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde før da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave fra den andre ektefellen kan holdes utenfor delingen. Unntaket vil være om en slik skjevdeling vil føre til et åpenbart urimelig resultat. Midler kan slik skjevdeles, altså ikke deles, selv om de er i felleseie.

Gjeld

Av el. § 58 følger det at den ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor deling ved reglene om skjevdeling, kan fult ut gjøre fratrekk for den gjelden han eller hun har før man skifter.

Den som har særeie eller holder gjenstander utenfor deling etter skjevdelingsreglene har en mer begrenset rett til å gjøre fratrekk for gjeld. Fratrekk kan likevel gjøres for gjeld som er pådratt for å dekke erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie. Videre kan det gjøres fratrekk for gjeld som er pådratt til erverv eller påkostninger til særeie eller skjevdelingsmidler, når disse midlene ikke er nok til å dekke gjelden. Endelig kan det gjøres fratrekk for en forholdsmessig del. Hva som er en forholdsmessig del finner man ved å dele likedelingsmidlene på likedelingsmidler+særeiemidler+skjevdelingsmidler og så multiplisere med annen gjeld.

Særskilte unntak fra deling

Av ekteskapsloven § 61 følger det en rekke midler som kan holdes utenfor delingen. Dette kan være eiendeler som utelukkende tjener til den ene ektefellens personlige bruk, rettigheter i form av offentlige trygdeordninger, erstatningsutbetalinger og lignende.

Hvem har rett til å overta bestemt eiendeler

Når ektefellene skal dele formuen mellom seg følger det av ekteskapsloven § 66 at hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun for det vesentlige eier. Unntaket er for det tilfelle en slik deling ville være åpenbart urimelig.

Eiendeler i sameie

Gjenstander eller eiendom som ektefellene eier i sameie skal deles etter reglene i sameieloven § 2.

Særregler for felles bolig og innbo

Etter el. § 62 kan en ektefelle gis rett til å overta vanlig innbo selv om det overstiger verdien av det han eller hun ellers kunne kreve ved oppgjøret.

Av § 67 følger det videre at den ene ektefellen uten hensyn til de tidligere eierforhold kan kreve å overta felles bolig. Det skal ved vurderingen legges særlig vekt på ektefellens og barnas behov.

Bruksrett til bolig

Etter § 68 kan en ektefelle gis bruksrett til felles bolig når særlige grunner taler for. Ved vurderingen om bruksrett skal gis skal det særlig legges vekt på ektefellens og barnas behov. Den som eier boligen kan kreve markedsleie for sin eierandel.

En ektefelles død

Når en av ektefellene dør, skal som hovedregel ektefellenes formue deles. Delingen i disse tilfeller skjer mellom den gjenlevende ektefellen og den avdødes arvinger.

Uskifte

Den gjenlevende ektefellen kan i mange tilfeller overta hele formuen uten å skifte med de andre arvingene. Det er dette som kalles uskifte eller "å sitte i uskiftet bo". Uskifte innebærer at skiftet utsettes til den andre ektefellen dør eller gifter seg på nytt.

Retten til å sitte i uskifte gjelder i utgangspunktet bare felleseie

Retten til å sitte i uskifte gjelder som hovedregel bare for felleseie. Dersom den avdøde ektefellen har særeie, må arvingene samtykke dersom Kari skal kunne sitte i uskifte med dette. Eventuelt kan det inngås ektepakt som fastsetter at den gjenlevende ektefellen har rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes særeiemidler.

Særkullsbarn

Gjenlevende ektefelle har ikke rett til å sitte i uskiftet bo dersom den døde har særkullsbarn (barn eller barnebarn av den døde, men ikke av den gjenlevende). Her må særkullsbarna eventuelt samtykke i at den gjenlevende skal få sitte i uskifte.

Gjengifte

Dersom den gjenlevende ektefellen som sitter i uskifte, gifter seg på nytt, faller retten til å sitte i uskifte bort.

Samboere

Hovedregelen når det gjelder det økonomiske forholdet mellom samboerne er at hver av dem regnes som enslige. Samboere har ikke gjensidig underholdsplikt. Regelverket bygger på at samboere kan regulere sine økonomiske forhold gjennom private avtaler.

Ved samlivsbrudd må samboere som hovedregel inngå avtale dersom boet skal fordeles på en annen måte enn at hver beholder sine eiendeler og at sameiegjenstander fordeles etter sameiebrøk.

Når det kommer til uskifte er reglen at tilsvarende regler som for ektefeller gjelder for samboere med felles barn.

Om oss | Vilkår/forbehold | Kontakt