Flere steder i folketrygdloven opererer den med utrykket "folketrygdens grunnbeløp", med forkortelsen "G". For 2012 er folketrygdens grunnbeløp 82 122 NOK.

Dagpenger skal etter ftrl. § 4-1 gi delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. Dagpengeordninger er regulert i folketrygdlovens kapittel 4.

Av reglene i kapittel 4 følger det at følgende vilkår må være innfridd for at man skal ha rett på dagpenger fra folketrygden:

1. Vanlig arbeidstid er redusert med minst 50 prosent
2. Du har fått utbetalt arbeidsinntekt på minst 1,5 G i siste kalenderår, eller minst 3 G i løpet av de siste tre kalenderårene.
3. Du er reell arbeidssøker
4. Du er registrert som arbeidssøker hos NAV, og sender meldekort hver 14. dag
5. Du bor eller oppholder deg i Norge
6. Du er ikke skoleelev eller student

Av folketrygdlovens kapittel fem følger det at man kan tilkjennes kompensasjon for nødvendige utgifter knyttet til:

- Sykdom

- Skade

- Lyte

- Svangerskap

- Fødsel

- Svangerskapsavbrudd
‍
- Utgifter som typisk kan dekkes er blant annet legehjelp, psykolog og legemidler og utstyr.

Stortinget fastsetter et egenandelstak som er det høyeste samlede beløp man skal betale i godkjente egenandeler for helsetjenester i løpet av året 1.980 NOK.

Av folketrygdloven kapittel 6 følger det at du kan få grunnstønad for å dekke ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en sykdom, skade eller medfødte feil og misdannelser (lyte). Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Det ytes ikke grunnstønad til engangsutgifter.

Av ftrl. § 6-3 følger det at man kan få grunnstønad for å dekke ekstrautgifter til:

- drift av tekniske hjelpemidler

- transport, inkl. bil

- førerhund

- drift av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon

- bruk av proteser, støttebandasjer og lignende

- fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Dietten må avhjelpe den aktuelle sykdommen.

- slitasje på klær og sengetøy

Av ftrl. § 6-4 følger det at man kan få hjelpestønad dersom det foreligger et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming.

Det er en forutsetning at du har et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter deg i stand til å opprette et slikt privat pleieforhold. Med privat pleieforhold menes at tilsynet blir utført av en privatperson, for eksempel en ektefelle, barn, naboer eller venner.

Av folketrygdloven § 8-1 følger det at formålet med sykepengeordningen er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.

Etter folketrygdloven kapittel 8 må følgende vilkår være innfridd for at man skal ha rett på sykepenger:
‍

1. Du må være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade.

2. Du må ha vært i jobb i minst fire uker.
‍
3. Du må tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten.

4. Inntektsgrunnlaget for sykepenger utgjør minst femti prosent av grunnbeløpet (1/2 G).

5. Arbeidsuførheten kan dokumenteres med egenmelding eller erklæring fra lege. Ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet kan også kiropraktor eller manuellterapeut dokumentere arbeidsuførhet i inntil tolv uker.


Egenmelding
‍
Egenmelding foreligger når du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om kortvarig arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring på dette. Man må ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder for å få rett til å bruke egenmelding. Hvis du har fravær utover tre kalenderdager kan arbeidsgiveren kreve at du får sykmelding fra lege.

Sykmelding
‍
Er du syk utover egenmeldingsdagene, må du kontakte lege for å få utstedt sykmelding. Legen skal vurdere om det foreligger tungtveiende medisinske grunner som tilsier at man ikke kan arbeide.

Aktivitetskrav
‍
Av ftrl. § 8-6 følger det at for å ha rett til sykepenger må man så tidlig som mulig iverksette arbeidsrelatert aktivitet. Hvis du ikke er i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, kreves en utvidet legeerklæring som dokumenterer at det er tungtveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet.

Hvor lenge kan du ha rett til sykepenger?
‍
Ved sykmelding i ett år, opphører retten til sykepenger. Tidsbegrensingen er den samme selv om du har vært delvis sykmeldt i hele perioden. Hvis du fortsatt ikke kan være i arbeid når sykepengene opphører, kan du ha rett til andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. For igjen å få rett til sykepenger fra NAV, må du har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV.

Av folketrygdloven kapittel 10 følger det at følgende vilkår må være oppfylt for at man skal ha rett på ytelser under medisinsk rehabilitering:


1. Hovedregelen er at må du ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør.

2. Du må være mellom 18 og 67 år

3. Du har som følge av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket eller

4. Din funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte


Etter ftrl. § 10-7 kan støtte gis som:

- hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak av læremidler,
- høreapparat,
- grunnmønster til søm av klær,
- førerhund,
- lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte,
- tolkehjelp for hørselshemmede,
- tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde,
- motorkjøretøy eller annet transportmiddel,
- anskaffelse, vedlikehold og fornyelse av nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler, brystproteser, ansiktsdefektproteser, øyeproteser og parykker.

Av folketrygdloven kapittel 11 følger det at følgende vilkår må være oppfylt for at man skal ha rett på ytelser under yrkesrettet attføring:

1. Hovedregelen er at må du ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør.

2. Du må være mellom 18 og 67 år

3. Det er et vilkår for rett til ytelser at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid.

4. Det er et vilkår at medlemmet har behov for aktiv behandling, eller har behov for arbeidsrettet tiltak, eller etter å ha prøvd tiltak etter bokstavene a eller b fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre.

Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Reglene om arbeidsavklaringspenger er å finne i folketrygdlovens kapittel 11.

For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst femti prosent som følge av sykdom eller skade. Det sentrale er etter dette ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad skaden eller sykdommen påvirker muligheten til å være i inntektsgivende arbeid.

Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du er:

- under aktiv behandling
- under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
- under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)
- under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt

Du kan også få arbeidsavklaringspengerunder utarbeidelse av aktivitetsplan
mens du venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
i inntil tre måneder mens du søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling
i inntil åtte måneder mens uføresøknaden din blir vurdert
i inntil seks måneder hvis du på grunn av sykdom blir arbeidsufør på nytt, uten å ha opparbeidet deg ny rett til sykepenger
hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og du ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen

Uførepensjon skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade.

Av folketrygdloven kapittel 12 følger det at du må oppfylle fem vilkår for å ha rett til uførepensjon:

1. Hovedregelen er at må du ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør.

2. Du må være mellom 18 og 67 år.

3. Inntektsevnen din må være nedsatt på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen. (Med lyte forstås i denne sammenheng medfødte tilstander).

4.Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen din.

5.Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent


Uførepensjon til yrkesaktive

Dersom du har vært i arbeid, vil en uførepensjon normalt være aktuell først når du har gått ett år sykmeldt og etter dette har gjennomgått ytterligere medisinsk behandling og/eller arbeidsrettede tiltak.


Uførepensjon til andre grupper
‍
Du kan ha rett til en uførepensjon også hvis du er hjemmearbeidende eller aldri har vært i arbeid. For unge uføre gjelder spesielle regler.

Forsørgingstillegg for ektefelle og barn
‍
Du kan få barnetillegg hvis du har barn under 18 år som ikke forsørger seg selv. Størrelsen på barnetillegget er i utgangspunktet 40 prosent av grunnbeløpet for hvert barn. Du kan få ektefelletillegg for ektefelle/partner/samboer dersom hun eller han ikke kan forsørge seg selv. Størrelsen på tillegget er i utgangspunktet 50 prosent av grunnbeløpet.

Støtte ved yrkesskade eller yrkessykdom
‍
Formålet med folketrygdens yrkesskadedekning er etter ftrl. § 13-1 å gi særfordeler ut over folketrygdens ordinære stønadssystem. For å få støtte ved arbeidsuførhet som følge av yrkesskade er et vilkår om at:

1. Man har vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør.
2. Du må være mellom 18 og 67 år.
3. Arbeidsulykken har skjedd eller den skadelige påvirkning har funnet sted mens du er yrkesskadedekket. De fleste arbeidstakergruppene er yrkesskadedekket gjennom sitt arbeidsforhold (obligatorisk yrkesskadedekket). Selvstendig næringsdrivende og frilansere må imidlertid tegne frivillig trygd for å få rett til yrkesskadedekning.

Av ftrl. § 13-4 følger det at yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade. 1.